Det Norske Akademis Ordbok

ufullbyrdet

ufullbyrdet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLufullbyrdede
flertall
ufullbyrdede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av fullbyrde
BETYDNING OG BRUK
ikke fullbyrdet, utført, virkeliggjort
; urealisert
SITATER
  • det ufullbyrdete ekteskapet var alt blitt oppløst
     (Sissel Lange-Nielsen Guds død 99 1989)
     | det barnløse ekteskapet
  • [jeg bærer] på en nagende indre uro over at … jeg kommer til å etterlate meg et ufullbyrdet verk
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)