ufredelig - Det Norske Akademis ordbok

ufredelig

adjektiv

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

avledet med prefikset u- av fredelig

BETYDNING OG BRUK

urolig på grunn av ufred, krig, stridigheter

SITAT

det var svært ufredelig i Danmark nu

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 217 1925)

sjelden

lite fredelig

; urolig på grunn av larm, ståk, ferdsel eller annen forstyrrelse

om person

krigersk

; stridbar

; umedgjørlig

SITATER

ufredelige folk

(A.W. Brøgger (oversetter) Kongespeilet 10 1947)
skal den, som forsvarer en man, kalles ufredelig?

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 311)