ufred
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`fred]
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
krig
; krigstilstand
EKSEMPEL
-
landet var utmattet etter mange års ufred
SITATER
-
drønet af sidste ufred
-
I har gjort oprørske løfter og vækket ufred i landet
-
flyveteknikken hadde i ufredens dage faat en opsving av den reneste eventyrlige karakter(A-magasinet 02.06.1927/10 Tryggve Gran)
-
ingen skoler ble så vidt vites stengt [i perioden 1914–18] på grunn av ufreden(Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
2
sjelden
manglende trygghet overfor angrep eller overlast
; manglende rettssikkerhet og orden
3
væpnet, voldelig angrep, overfall, forulempning e.l.
SITATER
-
den første, som gjør ufred, hugger jeg ned!
-
vil du som jeg, så skal ingen ufred øves
-
de øver ufred mod de høie guder ved at komme hid og dyrke deres hvide Krist
4
innbyrdes strid
; splid
; uenighet
; uvennskap
SITATER
-
ufred er lettere at yppe end at ende
-
De har bragt ufred og opløsning ind i mit hjem
-
Gunnar har skikket sin søn bort, Kåre ligger i ufred med ham
-
med skolemesteren havde han ufred ligesom med alle andre mennesker
-
hun vilde ikke vække ufred
-
ufred om ting som burde vært begravd(Aftenposten 1949/527/1/7)
-
det var også Andreas som sådde ufred mellom sine etterlatte
5
forstyrrende uro
; larm
; ståk
SITAT
-
[folk] brydde sig [ikke] videre om det [huldrebesøket] og ikke havde de nogen ufred af det heller
6
sjelelig uro
; engstelse
SITATER
-
det ord om giftermaal havde bragt ham ufred
-
ufred i sindene og usikkerhed i alle forholde