Det Norske Akademis Ordbok

uforstyrrelig

uforstyrrelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLuforstyrrelig
nøytrum
uforstyrrelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ufårsty´r:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- og suffikset -lig av forstyrre
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke lar seg forstyrre
; uanfektet
EKSEMPEL
  • en uforstyrrelig ro, trygghet
SITATER
  • uforstyrrelig koldblodighed
     (Jonas Lie Gaa paa! 135 1882)
  • uforstyrrelig høflig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 263)
  • [øynene] hadde et uforstyrrelig blik
     (Gabriel Scott Kilden 4 1918)
  • igjen fulgte rovfisken uforstyrrelig i kjølvannet
     (Max Mauser En hai følger båten 90 1939)
  • han dreiv uforstyrrelig med sitt
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 309 1989)
  • den trygge, uforstyrrelige måten han [snakker] på, slukker straks den lille gnisten av opposisjon og utfordring i henne
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer 16 1999)
  • en lun og velstelt leilighet med Sigurd uforstyrrelig sovende i barnesenga
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
2 
litterært
 urokkelig
SITAT
  • det var noget uforstyrrelig paagaaende [ved ham]
     (Jonas Lie Gaa paa! 153 1882)