Det Norske Akademis Ordbok

uforskyldt

uforskyldt 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av forskylde
BETYDNING OG BRUK
1 
som man ikke selv er skyld i
SITATER
  • uforskyldt ulykke
     (Morgenbladet 1933/338/1/2)
  • en slig jagende, grufuld kval over noget ganske uforskyldt –!
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 70 1886)
  • en stor tragedie, som hadde rammet ham, uforskyldt
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 36 1992)
  • rettssaken han ganske uforskyldt ble involvert i
     (Marianne Egeland Hvem bestemmer over livet? 195 2000)
1.1 
urettferdig
; ufortjent
EKSEMPEL
  • bli uforskyldt straffet
SITATER
  • [hun ble rørt] ved at se denne uforskyldt mishandlede og forpinte
     (Thomas Krag Ada Wilde 102 1896)
  • et lite barns uforskyldte epilepsi
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv 267 1997)
  • [hun] ble ofret i spillet mellom dem og [fikk] fullstendig uforskyldt … livet sitt ødelagt
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
2 
som man ikke har gjort seg fortjent til
; ufortjent
EKSEMPEL
  • oppnå uforskyldt suksess
SITATER
  • jeg [Gud] vil gi den tørste av livsens vannkilde uforskyldt
     (Åp 21,6; 2011: som gave)
  • den uforskyldte naade
     (Sigrid Undset Husfrue 131 1921)
  • han [kunne] næsten altid – høist uforskyldt finde en liden kjerne af levende kristne i menigheden
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 56 1882)
  • [en ting som] temmelig uforskyldt er kommen til ære og berømmelse
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 2 1865)