ufornuft
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
manglende fornuft
; dårlig dømmekraft
SITATER
-
hun ga seg over til ufornuften og innvidde Inger halvveis i sympatien hun følte for Aksel
-
tragediedikterne stilte spørmål om verdens fornuft og ufornuft
-
piller var ufornuft, noe inni meg protesterte [mot å ta dem]