Det Norske Akademis Ordbok

uformuenhet

uformuenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av uformuende med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
1.1 
om person
 manglende evne
; hjelpeløshet
EKSEMPEL
  • åndelig uformuenhet
SITATER
  • uformuenhet til at læse historie
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 184 1920)
  • [hennes] uformuenhet til at elske
     (Sigrid Undset Jenny 266 1911)
1.2 
om gjenstand e.l.
 utilstrekkelighet
SITAT
  • kaminspeilet hadde paa grund av fugtigheten eller av andre ukjendte aarsaker mistet evnen til at avspeile nogetsomhelst andet end sit kviksølvs uformuenhet
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 7 1915)
2 
nå sjelden
 det å være uformuende