Det Norske Akademis Ordbok

uforgjengelig

uforgjengelig 
adjektiv
UTTALE[ufårje´ŋ:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av forgjengelig
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke forgår
; evigvarende
 | jf. udødelig
EKSEMPEL
  • vinne et uforgjengelig ry
SITATER
  • de døde skal opstå uforgjengelige
     (1 Kor 15,52; 2011: i uforgjengelighet)
  • han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud
     (1 Tim 1,17)
  • [naturen] møder med sin uforgjængelige magt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 164 1895)
  • [Oline] var uforgjængelig
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 5 1917)
  • [Anatole Frances] prosa hører til den franske litteraturs uforgjengelige skatter
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 35 1928)
  • de uforgjengeligste dikt
     (A-magasinet 15.02.1930/7 Gunnar Reiss-Andersen)
  • den spanske storhetstids uforgjengelige ridderskikkelser
     (Per Imerslund Videre i passgang 168 1944)
  • hun fremstår som et ankerfeste … som dette bestandige, uforgjengelige
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid 65 2000)
2 
svært solid
EKSEMPEL
  • uforgjengelig materiale
SITATER
  • uforgjængelige støvler
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 160 1917)
  • den [kunstner] som vil naa det fuldkomne og uforgjængelige, maa vite at seire i kampen med et gjenstridig stof
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 19 1923)