uffe
verb
MODERAT BOKMÅLuffet, uffet, uffing 
preteritum
uffet
perfektum partisipp
uffet
verbalsubstantiv
uffing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`f:ə]
ETYMOLOGI
avledet av interjeksjonen uff
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
uffe seg
muntlig
si uff
; beklage seg
; klage
; jamre
EKSEMPEL
-
uffe og akke seg
SITATER
-
jf.jeg har uffet over nyorienteringen paa Persroa [pensjonat]
-
han uffet sig stygt hvergang en jernskodd hæl trampet ham paa næven
-
alle mennesker uffer sig … over den sommer, som ikke har været nogen sommer(Morgenbladet 1928/264/4/3)