uetterrettelighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; uetterretteligheten, uetterretteligheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uetterretteligheten
ubestemt form flertall
uetterretteligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av uetterrettelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
det å være uetterrettelig
; upålitelighet
; falskhet
SITAT
-
ett uttrykk, som var hun grepet i uefterrettelighet
2
uetterrettelig, misvisende eller falsk påstand, meddelelse,
anførsel e.l.
SITATER
-
indføre uefterretteligheder i ministrialbogen
-
[Guicciardinis] berømte historie [om Firenze er full av] uefterretteligheter