Det Norske Akademis Ordbok

uerkjent

uerkjent 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av erkjenne
BETYDNING OG BRUK
ikke anerkjent
; ikke vurdert, påskjønnet (etter fortjeneste)
SITATER
  • [det hadde] pint ham at gaa saaledes uerkjendt blandt de dumme mennesker
     (Alexander L. Kielland Sne 95 1886)
  • et uerkjent talent
     (Dagbladet 1937/121/15/1–4)
  • uerkjente fellesmenneskelige størrelser
     (Henning Hagerup Vinternotater 181 1998)