udikter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`diktər]
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt, sjelden
person som bare med urette kan kalles dikter
; smakløs, rabulistisk dikter
| jf. ukunstner
SITAT
-
nu er endelig udikteren av veien| angivelig utsagn av Halfdan Kjerulf om Wergeland