Det Norske Akademis Ordbok

ubrukt

ubrukt 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av perfektum partisipp av bruke; jf. brukt
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke er i (stadig, alminnelig) bruk
; ubenyttet
EKSEMPEL
  • værelset stod ubrukt
SITAT
  • sykkelen har stått ubrukt og er i god stand og relativt ny
     (Tove Nilsen Den eneste broren 179 2020)
2 
som ikke er blitt tatt i bruk eller utnyttet
EKSEMPEL
  • ubrukt jord
SITATER
  • ingen anlæg [Fridtjof Nansen] hadde, fik ligge ubrukt
     (C.J. Hambro Taler 81 1931)
  • ubrukte krefter
     (Nils Collett Vogt Fra gutt til mann 89 1932)
  • tungsindig sidder paa sit fjeld en ledig helt, en ubrugt Tell
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 289)
  • friske og ubrukte bekjentskaper
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 48 1988)
  • vi [ble] født som «fredsbarna». Vi startet som de nye, ubrukte, vi skulle overta
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 7 1988)
2.1 
som ikke har vært brukt og derfor ikke er slitt, svekket eller forringet
EKSEMPEL
  • ubrukte klær
SITAT
  • ubrukt laksenot tilsalgs
     (Bergens Tidende 1936/102/7/5–6)