Det Norske Akademis Ordbok

ubluhet

ubluhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ublu med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være ublu, skamløs
SITAT
  • kunne det ikke tenkes at … tante Edith som var så gutteaktig i kroppen sin, og som skjulte så lite for meg, på en eller annen måte smittet meg med sin ubluhet?
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)