ubikvitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ubikviteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ubikviteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ubikvite:´t]
ETYMOLOGI
fra nylatin ubiqitas (genitiv ubiquitatis) 'Guds,
Kristi eller sjelens allestedsnærværenhet', til latin ubique 'overalt'; jf. tysk Ubiquität, fransk ubiquité, engelsk ubiquity; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK