Det Norske Akademis Ordbok

ubestikkelig

ubestikkelig 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ubesti´k:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av bestikkelig
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke lar seg bestikke
; hederlig
EKSEMPEL
  • en trofast og ubestikkelig medarbeider
SITATER
  • i mitt land var embedsmennene ubestikkelige
     (Per Imerslund Hestene står salet 123 1936)
  • jf.
     
    eselet var ubestikkelig [og rikket ikke på seg]
     (Axel Jensen Ikaros 121 1957)
  • vi kan ikke være så naive at vi tror at norske dommere, hver eneste en av dem, er ubestikkelige og hvite som snø
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
2 
som ikke lar seg påvirke av ytre omstendigheder eller utenforliggende, ikke-saklige hensyn
; upåvirkelig
; kompromissløs
SITATER