ubalanse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ubalansen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ubalansen
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
manglende balanse
; ustabil tilstand eller ustabilt forhold
SITATER
-
Munch virker som en magnet på folk i ubalanse
-
han bare lente seg umerkelig over til den ene siden for å veie opp for ubalansen
-
for mye fritt og aktivt testosteron i blodet, det vil si en hormonell ubalanse(Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
-
lavtrykk dannes fordi det er ubalanser i temperaturfordelingen(Øyvind Paasche og Erik Kolstad Hva er klima (2022) 49)