ubønnhørlighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ubønnhørlig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1
det å være ubønnhørlig, streng, ubøyelig
SITAT
-
hans ubønhørlighed vakte hennes tråss
2
prosess, utvikling e.l. som ikke lar seg stanse, forandre
SITAT
-
[det] virket som om han i det hele tatt ikke begrep fremskrittets ubønnhørlighet