Det Norske Akademis Ordbok

uartighet

uartighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; uartigheten, uartigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uartigheten
ubestemt form flertall
uartigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av uartig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å være uartig, uforskammet, uskikkelig
2 
litterært
 uforskammet ytring, uttrykk, påfunn e.l.
SITAT
  • fra skjelmekomedien låner [Holberg] indfald, vittigheder og uartigheder
     (Ringeren 1899/415 Nils Kjær)