Det Norske Akademis Ordbok

uartig

uartig 
adjektiv
UTTALE[u:`arti], [ua´rti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av artig
BETYDNING OG BRUK
litterært
 uhøflig
; uforskammet
; uskikkelig
; grov
SITATER
  • uartige børn
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 172)
  • en uartig unge
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 497)
  • vær ikke uartig; det har jeg ikke fortjent
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 138 1874)
  • jeg siger det ikke for at være uartig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 59)
  • [De har bedrøvet meg] ved at være uartig mot mig
     (Bernt Lie Mot Overmagt 85 1907)
  • en uartig kamerat må ha tømt sand på maten
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)