tøyle
verb
MODERAT BOKMÅLtøylet, tøylet, tøyling 
preteritum
tøylet
perfektum partisipp
tøylet
verbalsubstantiv
tøyling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tøi`lə]
ETYMOLOGI
til tøyle (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
styre (hest) med tøyler
; ha (hest) under kontroll (ved hjelp av tøyler)
SITAT
-
datteren tøylet gampen i perfekt avstand fra gjerdet, den satset, svevde over og landet kalvbeint(Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
2
overført
styre
; temme
| jf. bisle
EKSEMPLER
-
sønnene var ikke lette å tøyle
-
tøyle sin fantasi, sine lidenskaper, sine følelser
SITATER
-
jeg [makter] ikke længere at tøile mine tanker
-
tøjle stormene og vejret| betvinge, dempe
-
han har frygtelig hjæm-vé men må tøjle den
-
det fantes indre krefter som mennesket gjennom alle tider hadde kjempet for å tøyle
-
de strenge bispene og jansenistiske sogneprestene forsøker … å tøyle sin hjord(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
alle velmente tiltak i kjølvannet av de ruinerte fredsplanene har ikke kunnet tøyle kreftene i folkedypet
-
selv om han var i ferd med å pensjonere seg, hadde han på ingen måte tenkt å legge ned sin penn eller tøyle sin trang til aktivisme(Kristin B. Aavitsland Harry Fett 515 2014)