tørrkvist substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en ETYMOLOGI sammensatt av tørr og kvist BETYDNING OG BRUK 1 tørr, inntørket kvist | jf. tørrgren SITAT en og anden tørkvist falder (Knut Hamsun Pan 159 1894) 2 kollektivt tørr kvist (til brensel) SITAT han lægger tørkvist paa varmen (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 259 1904)
