Det Norske Akademis Ordbok

tørrav

tørrav 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; tørraven, tørraver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tørraven
ubestemt form flertall
tørraver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tø`r:av]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form tøraf, til imperativ av tørre af 'tørke av'; se tørre; jf. den lignende dannelsen hugav
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, foreldet
 slag (med hånden)
; kilevink
; tørk
SITAT
  • [han gav] mig en tøraf, saa at jeg tumlede hen paa en vedbunke
     (Theodor Reginald Norske Noveller 3 6 1847)
2 
muntlig, foreldet
 kraftig irettesettelse
; overhøvling
SITAT