Det Norske Akademis Ordbok

overhøvle

overhøvle 
verb
BETYDNING OG BRUK
1 
høvle over
2 
muntlig
 irettesette strengt
; overfuse
; refse
EKSEMPEL
  • han ble ordentlig overhøvlet av sjefen
SITATER
  • vel trakk stykket, men provinspressen overhøvlet dem så skarpt, at det i høi grad forringet resultatet
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 29 1932)
  • jeg kan skjelle ut statsministeren, jeg kan overhøvle kongen
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 88 1997)
  • [hun] står over meg som en kjeftesyk skolelærer og begynner å overhøvle meg med innett stemme
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
2.1 
som verbalsubstantiv
 
overhøvling
 (streng) irettesettelse
; skjennepreken
EKSEMPEL
  • gi noen en overhøvling
SITAT
  • refselsen av meg var høyst latterlig og malplassert. Derfor møtte jeg overhøvlingen med et talende, nedlatende skuldertrekk
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)