tømte verb BØYNINGtømtet, tømtet, tømting preteritum tømtet perfektum partisipp tømtet verbalsubstantiv tømting UTTALE[tø`mtə] ETYMOLOGI avledet av tomt BETYDNING OG BRUK dialektalt stikke ut og grave ut tomt til (hus) ; gjøre grunnarbeider, legge fundament til (hus) ; tufte
