Det Norske Akademis Ordbok

tømring

tømring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tømringen, tømringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tømringen
ubestemt form flertall
tømringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tø`mriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tømre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tømre
; tømmerarbeid
SITAT
  • de gamle nordmenn skal ha lært den originale tømringen sin da de var vikinger i Russland
     (Eystein Eggen To konger 206 1999)
2 
konstruksjon av tømmer
; tømmerverk