opptø verb BETYDNING OG BRUK 1 intransitivt, sjelden tø opp ; smelte SITAT [vannene] er bare optøede langs strandene (Kristian Elster Samlede Skrifter II 174) 1.1 overført, om sinnstilstand, humør tø opp ; bli mildere stemt SITATER dit hjerte optøer (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 73) du forgyller, du varmer, du optør (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 33 1879) 2 transitivt, sjelden smelte ; tine SITAT klart solskin der optøer den resterende snee (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 278) 2.1 overført, om sinnstilstand, humør få til å tø opp ; tine
