tårnhøy - Det Norske Akademis ordbok

tårnhøy

adjektiv

BETYDNING OG BRUK

høy (og ruvende, mektig) som et tårn

; svært høy

| jf. himmelhøy, skyhøy

SITATER

stolte, taarnhøie men of war’s

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 456)
ensom, tårn-høj stod [Arnljot] op over mængden

(Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 110 1870)
taarnhøje kransekager

(Amalie Skram Samlede Værker II 442)
Claes rodde langs landet, så nær han torde komme for den tårnhøye brenningen

(Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 31 1950)
tårnhøye cheeseburgere

(Kjetil Rolness Elvis Presley 19 1998)

overført

svært stor (av omfang, grad e.l.)

EKSEMPEL

SITAT