Det Norske Akademis Ordbok

tåpelighet

tåpelighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tåpeligheten, tåpeligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tåpeligheten
ubestemt form flertall
tåpeligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av tåpelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være tåpelig, dum
EKSEMPEL
  • angre sin tåpelighet
SITAT
  • naturen … spotter vår uvitenhet og tåpelighet
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 167 1958)
2 
tåpelig ytring, handling, påfunn
; dumhet
; idioti
SITATER
  • [vi] hørte [alle] med uvilje på denne mands tåbeligheder
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 346 1873)
  • du vil da vel ikke gaa paa sjøen for slike taapeligheters skyld
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 229 1927)
  • Mr. Pickwicks samlede tåpeligheter må ha brakt mer glad latter inn i britiske hjem enn noen annen kjent person
     (Richard Herrmann Victoria 367 1987)
  • mannsjåvinistiske tåpeligheter
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 47 1998)
3 
muntlig, sjelden
 tåpelig person
; dumrian
; fjols
SITAT
  • [blant publikum] er [alltid] tilstede et visst antal taapeligheter
     (Arbeiderbladet 1923/213/4/6)