Det Norske Akademis Ordbok

plagiat

plagiat 
substantiv
BØYNINGet; plagiatet, plagiater
UTTALE[plagia:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk plagiat, til latin plagium 'menneskerov', til plagiare, se plagiere
BETYDNING OG BRUK
etterligning eller kopiering av en annens originale åndsverk (uten at dette oppgis som kilde)
; litterært, kunstnerisk tyveri
EKSEMPEL
  • beskylde noen for plagiat
SITATER
  • Morgenbladet og en tysk avis havde grebet mig i plagiat og bevist det ved citater
     (Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 25)
  • [brevene] var befengt med plagiater og anakronismer
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 102 1942)
  • jeg har det fra ganske sikre kilder at du er i ferd med å bli stevnet for plagiat
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 262–263 1997)
  • den håpefulle sangeren [får] høre et plagiat av sin egen demotape
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 30 1998)