tyt substantiv MODERAT BOKMÅLet; tytet, tyt genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall tytet ubestemt form flertall tyt FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ty:t] ETYMOLOGI til tyte BETYDNING OG BRUK dialektalt det å tyte ; tyting ; uling SITAT tytet av vestaværet (Magnhild Haalke Dagblinket 12 1937)
