Det Norske Akademis Ordbok

tystne

tystne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtystnet, tystnet, tystning
preteritum
tystnet
perfektum partisipp
tystnet
verbalsubstantiv
tystning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty`stnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet (inkoativ) av tyst
BETYDNING OG BRUK
1 
om person eller dyr
 tie stille
; bli taus
SITAT
  • nu tystned [hunden] også, knurret bare ganske svagt
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 303 1897)
1.1 
om lyd, støy, sang
 bli gradvis stille og dempet
; gradvis opphøre
; stilne
SITATER
  • i lunden tystner fuglens sang
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 274)
  • aandedrættene tystne hen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 323)
  • leg og dands var tystnet
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 132)
  • det kjelne strengespil rent tysner af
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 262)
  • sjødraget mod holmen var tysnet bort
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 46 1900)
  • det tystnet i havnen
     (Gabriel Scott Kilden 44 1918)
  • klang av et tysnet liv
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 128 1919)
  • al blæsten tystner imot dagens hæld
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 49 1925)
  • snart tystnet al samtale
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 210 1927)
  • den svake rasling av små papirsedler tysner
     (Nini Roll Anker Små avsløringer 31 1937)
  • ropet hans tystnet
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
2 
dempe, kvele (lyd, støy)
SITATER
  • aanden i sit lune hjerte næsten sover, til gravens mullne skyer, der tystned over, nedsynke
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 112)
  • luften var blet vaat av tæt taake, som tystnet al lyd
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 259)