Det Norske Akademis Ordbok

tysting

tysting 
substantiv
BØYNINGen; tystingen, tystinger
UTTALE[ty`stiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tyste, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tyste
2 
opplysning fra tyster til politiet
SITATER
  • dryss av «tystinger» i mysteriet med den forsvunne piken
     (Dagbladet 1937/9/12/5)
  • en mengde falske tilståelser og tystinger
     (Dagbladet 27.01.2007/del 2/11)