tyste
verb
MODERAT BOKMÅLtystet, tystet, tysting 
preteritum
tystet
perfektum partisipp
tystet
verbalsubstantiv
tysting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty`stə]
BETYDNING OG BRUK
muntlig, om person fra kriminelt miljø
gi opplysninger til politiet om andres kriminelle virksomhet
SITATER
-
nå vil han ha meg til å tyste(Ingvar Ambjørnsen Storbyens stemme 45 1995)
-
en av dere tystet om hele opplegget
UTTRYKK
tyste på
-
[han] tystet på sine kamerater(Aftenposten 1946/357/1/7)
-
trodde han virkelig at jeg ville tyste på Frank og Jørgen mens de sto rett foran meg?(Arne Svingen De tøffeste gutta 59 2003)