tyste
verb
MODERAT BOKMÅLtystet, tystet, tysting 
preteritum
tystet
perfektum partisipp
tystet
verbalsubstantiv
tysting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty`stə]
ETYMOLOGI
avledet av tyst
BETYDNING OG BRUK
litterært
få til å bli tyst
; bringe til taushet
SITAT
-
han hadde tystet tilslut den stemmen som hadde manet og lokket ham saa længe
UTTRYKK
tyste ned
dysse ned
-
[gjøre alt] for at denne vonde saken kan bli tystet ned