Det Norske Akademis Ordbok

tyskert

tyskert 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; tyskerten, tyskerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tyskerten
ubestemt form flertall
tyskerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty´skərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig omdannelse av tysker med suffikset -ert
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, foreldet, ofte kollektivt, ofte nedsettende
 tysker
SITATER
  • den mannesjøske tyskerten
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 207 1916)
     | dvs. den ondskapsfulle, lumske tyskeren; jf. malisjøsk
  • hun ville se på det som en befrielse, sa hun, om russen kom og jagde tyskerten på dør
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
  • kollektivt
     
    en slektning … kjøpte sykkel for tomflasker han hadde samlet inn etter tyskerten under krigen
     (Tidens Krav 28.01.2013/24)
2 
dialektalt
 langstrakt bøye på not e.l.
SITAT
  • på et … bilde har [kunstneren] tatt for seg en gammel fortøyningsbøye. – De ble kalt en ‘tyskert’ her, sier han
     (Saltenposten 11.10.2003)