Det Norske Akademis Ordbok

tyranni

tyranni 
substantiv
BØYNINGet; tyranniet, tyrannier
UTTALE[tyrani:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk tyrannie, fra middelalderlatin tyrannia, til gresk tyrannos; se tyrann
BETYDNING OG BRUK
1 
politikk
 eneveldig herskermakt
; despoti
 | jf. autokrati
2 
politikk
 herredømme som utøves med terror og brutalitet
; voldsherredømme
; despoti
SITATER
  • her ei regjeres som i Padua, hvor tyranni med folkets vildhed vexler
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,5 248)
  • det usle Rom, hvor slavesind og tyranni kun findes
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 52)
  • et Norge som er fritt for tyranni
     (Nordahl Grieg Friheten 14 1945)
  • hundrevis av år med tyranni og kolonisering [i Vest-Afrika]
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
  • i løpet av de siste hundre årene har det gått hundrevis av millioner menneskeliv tapt på grunn av krig, tyranni og terror
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
3 
brutal egenmektighet
; brutal terrorisering av omgivelsene
SITATER
  • onkelens tyranni
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 66)
  • overført
     
    kong Alkohols tyranni
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • overført
     
    [han] stod imot tidens tyranni
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
4 
overført, som sisteledd i sammensetninger
 sterkt press
; voldsomt krav
 | jf. intimitetstyranni, godhetstyranni