Det Norske Akademis Ordbok

despot

despot 
substantiv
BØYNINGen; despoten, despoter
UTTALE[despo:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk despotes, grunnbetydning '(hus)herre'
BETYDNING OG BRUK
1 
politikk
 eneveldig hersker som utøver makt på en vilkårlig eller brutal måte
; tyrann
SITATER
  • [han ville bekjempe] til sit sidste aandedræt de brutale despoter, der søger at kvæle menneskets sandhedstrang
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 129)
  • vi har vel ikke akkurat despoter her til lands. – Du bruker sånne snodige ord, sa [bonden]
     (Terje Stigen Krigen 114 1989)
  • jeg ville, om jeg hadde kunnet, tatt livet av verdens despoter
     (Finn Alnæs Restdjevelens karneval 223 1992)
  • suksessen går [keiseren] til hodet og makten vekker despoten i ham
     (Lars Roar Langslet Den store ensomme 405 2001)
  • det aldri tilfredsstilte maktbegjær som får despoten til å fortsette sitt vanstyre
     (Thure Erik Lund Zalep 26 1996)
2 
overført
 person som (under)kuer omgivelsene sine
; tyrannisk person
SITAT