tynge
substantiv
BØYNINGen; tyngen, tynger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tyngen
ubestemt form flertall
tynger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
avledet av tung
BETYDNING OG BRUK
foreldet
; besvær
SITAT
-
mængden med sine skatter og tynger| tyngende avgifter