Det Norske Akademis Ordbok

tykkert

tykkert 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; tykkerten, tykkerter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tykkerten
ubestemt form flertall
tykkerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty´k:ərt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tykk med suffikset -ert, jf. dansk tykker, nedertysk dickert, nederlandsk dikkerd
BETYDNING OG BRUK
muntlig, foreldet
 tykk mann
; tykksak
SITATER
  • med avvikende form
     
    en skulderbred, undersætsig liden tykker
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 212)
  • en liden tykkert, som ikke længer sad rigtig sikkert paa Bænken
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (1870) 203)
  • en koslig og snil tykkert
     (Jonas Lie Dyre Rein 27 1896)
  • mange sjebelige folk tog forargelse af den lille tykkert, som gik saa selvfølgelig paa hænderne tværsigjennem parken
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 108 1926)