tygger
substantiv
UTTALE[ty`g:ər]
BETYDNING OG BRUK
1
særlig brukt som sisteledd i sammensetninger
person eller dyr som tygger noe spesielt, eller som tygger
på en spesiell måte
| jf. drøvtygger, kokatygger
2
overført, særlig brukt som sisteledd
i sammensetninger
maskin som tygger, knuser
| jf. biltygger, steintygger