Det Norske Akademis Ordbok

tygge

Likt stavede oppslagsord
tygge 
verb
BØYNINGtygget, tygget, tygging
UTTALE[ty`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt tyggja, tyggva (sterkt verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
med tennene (særlig med jekslene) bearbeide og knuse (noe spiselig for å gjøre det fordøyelig)
EKSEMPEL
  • tygge maten godt
SITATER
  • bukken tygde videre, mens han så på dem
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 111)
  • den kan ogsaa tygge, som ikke har alle tænder
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 527)
  • tygge fastemat
     (Sigrid Undset Husfrue 51 1921)
  • dialektalt, med sterk preteritumsbøyning
     
    [bjørnen fikk] en kjøtslintre mellem tænderne, og den togg han
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 32 1919)
  • [hun var] saa træt at hun orket hverken gape eller tygge
     (Sigrid Undset Kransen 18 1920)
  • lyden av at han tygger og drikker
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden II,1 22)
  • tygge og tygge til brødskiva blir til en vannholdig grøt før jeg svelger
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
UTTRYKK
tygge på
overført
 tenke nærmere på, beskjeftige seg med
  • [jeg] tyggede hver dag paa den bitre moral for at styrke mit indre menneske mod anfægtelser
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 242)
  • den vinklingen til det hele … den må hun tygge litt på
     (Kari Bøge For alt jeg vet 314 2000)
  • en tanke som ble mer genial jo mer de tygde på den
     (Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)
tygge drøv
se drøv
1.1 
suge saften eller smaken av (noe) ved å bearbeide det med tennene
SITATER
  • tygge tobak
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 256)
  • tygge skraa
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 401)
  • [gutten] tygget kvae
     (Sigrid Undset Korset 352 1922)
  • hun var dreven nok til at forsøke at tygge kaffebønner efterpaa
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 100)
     | for å døyve alkohollukten
  • vi tygget klippfisk bare i fire lange år
     (Gabriel Scott Årringer 155 1945)
  • han knep fingrene om rattet og tygget på en tyggegummi med mentolsmak
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
UTTRYKK
se ut som man er tygget og spyttet ut igjen
se medtatt, blek og elendig ut
  • ho ser ut som ho er både tygget og utspyttet
     (Magnhild Haalke Dagblinket 157 1937)
tygge skum
nå sjelden
 skjære tenner av raseri
1.2 
gnage med tennene (på)
; bite gjentatte ganger
SITATER
  • de tygget sine tunger av pine
     (Åp 16,10; 2011: folk bet seg i tungen av smerte)
  • [han] tygger på penneskaftet
     (Henrik Ibsen En folkefiende 102 1882)
  • undertiden tygger han på sine negle
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 222)
  • jeg tygger på fingrene mine igjen
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
2 
stadig gjenta, tale om (det samme)
; male på
SITATER
  • skjæren ufortrødent tygger sin gamle vise
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 68)
  • [folk] tygget op igjen disse gamle maalemner
     (Sigrid Undset Korset 153 1922)
3 
sjelden
 knuse mellom kjevelignende maskindeler e.l.
 | jf. steintygger