Det Norske Akademis Ordbok

tygge

Likt stavede oppslagsord
tygge 
substantiv
BØYNINGen; tygga, tygger
UTTALE[ty`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til tygge (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 tugge
; munnfull
 | jf. brødtugge
SITATER
  • [dyret hadde] siste tyggen urørlig i munnen
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 56 1889)
  • [hun] stryker smør over brødbiten sin, før hun tar en tygge
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 320 2022)
1.1 
noe som er tygget og spyttet ut igjen
2 
muntlig
 kjeft
; tryne
UTTRYKK
en på tygga
et slag på munnen
  • aa, de skulde faa paa tyggen
     (Elias Kræmmer Glade Borgere II 43 1895)
  • Tater-Daniel ga politikisen en på tygga så han himlet i sagmuggen
     (Karsten Alnæs Trollbyen 163 1992)
  • jeg har lyst til å gi henne en på tygga
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
gå på tygga
gå på trynet
; falle
  • gå noe voldsomt på tygga
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)