tydaling substantiv BØYNINGen; tydalingen, tydalinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall tydalingen ubestemt form flertall tydalinger UTTALE[ty:´daliŋ] ETYMOLOGI avledet av stedsnavnet Tydal med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK person som bor i og/eller er fra Tydal i Trøndelag
