Det Norske Akademis Ordbok

tvitring

tvitring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tvitringen, tvitringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tvitringen
ubestemt form flertall
tvitringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi`triŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tvitre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å tvitre
SITAT
  • politikerne bør heller være ute og møte folk og overlate tvitringen til støtteapparatet sitt
     (adressa.no 12.06.2009)
2 
twittermelding
SITAT
  • jeg har lest og analysert tilsammen 800 tvitringer fra 25 redaktører, desksjefer og journalister
     (aftenposten.no 08.05.2009)