tviste - Det Norske Akademis ordbok

tviste

verb

MODERAT BOKMÅLtvistet, tvistet tvisting

preteritum

tvistet

perfektum partisipp

tvistet

verbalsubstantiv

tvisting

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[tvi`stə]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk twisten, avledet av twist, se tvist

BETYDNING OG BRUK

mest arkaiserende

krangle

; stride

SITATER

hvor ilde saa at tverke, og tviste bort vor stund

(M.B. Landstad Kirkesalmebog (1900) nr. 217)
resiprokt

lad os ikke tvistes om det

(Henrik Ibsen Samlede verker VIII 430)
der kan tvistes om [barna] er egte født!

(Sigrid Undset Kransen 267 1920)
de tvistende parter apellerte til fru Ottesen

(Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 48 1924)