tvine
verb
MODERAT BOKMÅLtvinte / tvinet, tvint / tvinet, tvining 
preteritum
tvinte / tvinet
perfektum partisipp
tvint / tvinet
verbalsubstantiv
tvining
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi:`nə]
ETYMOLOGI
dansk form tvine, av gammeldansk twæne, twænes 'fortæres av lengsel', tilsvarer norrønt dvína, jf. dialektalt dvine, dvene
BETYDNING OG BRUK
litterært
svinne (hen, vekk, bort)
SITATER
-
falske lande ned sig sænkte eller tvinte hen ivejret
-
[neset] sees [fra skipet] ud i havet glide, til det som en linje tviner mellem luft og bølge væk
-
[et par forsøk] var tvinet bort som en sky af fnug
-
skrikene tvinte av til klynkende hulken| avtok