tvimenning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tvimenningen, tvimenninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tvimenningen
ubestemt form flertall
tvimenninger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
arkaiserende, om forhold i norrøn
tid
lag på to personer
UTTRYKK
drikke tvimenning
drikke sammen to og to (av samme drikkekar)