høvel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; høvelen, høvler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
høvelen
ubestemt form flertall
høvler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø´v:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk hovel, nedertysk hövel, hävel, tilsvarer middelhøytysk hobel, tilbakedannelser til middelnedertysk hovelen, nedertysk höveln, middelhøytysk hobeln 'fjerne ujevnheter'
BETYDNING OG BRUK
1
verktøy til å jevne overflate (av tre eller annet materiale)
med
SITAT
-
de fleste av oss hadde kanskje bare ei sag og en høvel hjemme(Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
1.1
sjelden
høvelverksted
; høvleri
SITAT
-
må vi gå lige til Gjøvik for at få høvlede bord?… Jeg tænkte, de havde dog en høvle på Lillehamar?
2
innretning til å skjære av (et tynt lag) med
SITAT
-
jeg barberer meg med høvel(Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)