Det Norske Akademis Ordbok

tviler

tviler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tvileren, tvilere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tvileren
ubestemt form flertall
tvilere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi:`lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tvile med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som tviler, stiller seg tvilende, særlig til religiøse læresetninger
; skeptiker
SITATER
  • stivnakkede tvivlere
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 372 1873)
  • troens aner er de fleste og de stærkeste selv i den skarpsindigste tviler!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 147)
  • jeg troede [dogmene] og troede dem ikke paa én gang, var, hvad man dengang kaldte tviler
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 152 (1884))
  • den gamle spotske tviler og ironiker
     (Carl Nærup Illustreret norsk Litteraturhistorie 29 1905)
     | om Arne Garborg
  • tvileren blir møtt med skjellsord, og fagteologer frakjenner ham hvert fnugg av forstand
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 52 1976)
     | fra artikkelen «Bibel og tradisjon» (1940)
  • man drev fra seg hundretusener av tvilere som på sikt kunne bli troende
     (Thorvald Steen Kamelskyer LBK 2004)