Det Norske Akademis Ordbok

tviholde

tviholde 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset tvi- av holde
BETYDNING OG BRUK
holde med begge hender
; holde (fast) av all makt
SITATER
  • lappejenterne tviholdt gjeiterne
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 202 1919)
  • de grep ham og tviholdt ham
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 54 1920)
  • han tviholdt på rattet
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 102 2010)
UTTRYKK
tviholde på
1 
nekte å gi fra seg
  • han tviholdt på ballen
  • hun tviholder på pengene
2 
nekte å gi slipp på, oppgi
  • jeg fortrenger alle ville tanker og tviholder på idyllen
     (Tove Nilsen G for Georg 134 1997)
3 
bestemt fastholde (oppfatning, krav e.l.)
  • man vil tviholde på at sommerlekene skal gå i Tokio
     (Aftenposten 1938/72/8/6–7)
  • [jeg] tviholder på mine rettigheter som syklist
     (Erlend Loe Doppler 23 2004)